About the Book
Kilde: Wikipedia. Sider: 39. Kapitler: Jupiters maner, Manen, Neptuns maner, Saturns maner, Uranus' maner, Nedslagsteorien, Halvmane, Europa, Apollo 11, Luna-programmet, Puck, Apollo-programmet, Pan, Rhea, Ariel, Io, Apollo 12, Titania, Hyperion, Callisto, Enceladus, Umbriel, Ganymedes, Nymane, Apollo 17, Charon, Phoebe, Oberon, Manefase, Manens geologi, Janus, Thebe, Galileiske maner, Fullmane, Skathi, Fenrir, Fornjot, Constellation-programmet, Taygete, Triton, Loge, Deimos, Amalthea, Adrastea, Ymir, Mimas, Proteus, Apollo 16, Hydra, Phobos, Lunar Reconnaissance Orbiter, Nix, Apollo 14, Apollo 15, Metis, Dione, Nereid, Himalia, Larissa, Iapetus, Galatea, Miranda, Despina, Thalassa, Naiad, Atlas, Elara, Dysnomia, Helene, Psamathe, S/2002 N 1, S/2002 N 4, S/2002 N 3, Carme, Ananke, Manehav, Selenografi, S/2002 N 2, Aitne, Lunasjon. Utdrag: Nedslagsteorien framstiller manens dannelse som et resultat av en kollisjon mellom en ung jord og et Mars-lignende objekt. Denne framstillingen er den for tiden mest anerkjente teorien for dannelsen av manen. Blant de bevis som understotter teorien, er prover fra manens overflate, som indikerer at manen en gang har vaert i smeltet tilstand, manens tilsynelatende beskjedne kjerne av jern, manens densitet som er mindre enn jordens, og bevis for lignende kollisjoner i andre solsystem, med fragmentskiven rundt stjernen som resultat. Objektet som skal ha kollidert med jorden, blir noen ganger omtalt som Theia, som i gresk mytologi var mor til manegudinnen Selene. Det er fortsatt uoppklarte elementer i forbindelse med teorien. Oksygenets sammensetning av isotoper er tilnaermet identisk pa manen og pa jorden, uten tegn til innblanding fra et annet himmellegeme. Prover fra manens overflate har heller ikke forventede mengder av enkelte grunnstoffer og kjemiske forbindelser ut fra sammensetningen som er vanlig pa jorden, og det er heller ingen bevis for at jorden noen gang har hatt magmahavet som implisert ma ha vaert der i henhold til teor