About the Book
Kilde: Wikipedia. Sider: 48. Kapitler: Blod, Engel, Kraken, Djevelpakt, Heksesabbat, Spokelse, Trolldom, Svarteboka, Valknute, Ahasverus, Lykkebringer, Vardoger, Ganding, Nedgangsskolen, Mannbjorn, Fredag den 13., Rituell taushet, Dradukke, Noanavn, Stallo, Olavsrose, Margyge, Mannen med ljaen, Underjordiske, Spokelsesfortelling, Flaks, Havmann, Blakulla, Hundedagene, Fossegrim, Marmaele, Seljordsormen, Svartekunst, Tabu, Gamle-Erik, Elementene, Jaertegn, Amulett, Afrodisiakum, Valravn, Poltergeist, Sopelime, Jorddunst, Fylgje, Pesta, Svanesang, Hinsides, Det hinsidige, Gjokdagen. Utdrag: En engel er et overnaturlig, ofte bevinget andevesen som er beskrevet i flere religioner. I jodisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon er englene Guds tjenere og budbringere og viser seg for menneskene gjennom apenbaringer. Bade det hebraiske ordet mal'akh (hebraisk: ) og det greske ordet angelos (gresk: ἄγγελος) betyr sendebud. Nar det i Bibelen snakkes om sendebud fra andeverdenen, oversettes dette med engel. Bibelen skildrer englene som utstyrt med egne personligheter. Mange kirkefedre nevner englene som medhjelpere ved oppstandelsen, der de samler inn menneskelegemenes spredte levninger. Engel kan ogsa brukes om tilsvarende vesener i andre religioner, om skytsander i folketroen og symbolske fredsengler, Dodens engel, Hevnens engel og liknende. Ordet kan dessuten betegne onde ander (demoner) som er djevelens (Lucifers) tjenere. Ordet engel kan i overfort betydning i tillegg brukes om et uvanlig godt, hjelpsomt, talmodig og elskelig menneske, gjerne ualminnelige omsorgsfulle kvinner eller snille barn. Englelaere (angelologi) er en del av kristen troslaere. I Den katolske kirkes katekisme omtales englene i punktene 325-336, og oppsummeringsvis i punktene 350-352 der det heter at Englene er andsskapninger som uten opphor lovsynger Gud og tjener Hans frelses rad for de andre skapninger: "Englene stotter opp om alt som er godt for...
