Kvantesammenfiltring og det kollektive ubevisste. Andre, betydelig utvidede utgave: En enkel innføring i omfavnelsen mellom jungiansk psykologi og kvantefysikk. På oppdagelsesferd i universets sjel(Nor Kvantefysikk Og Metafysikk. Publikasjoner AV Bruno del Medico På Norsk.)

En smidig og kortfattet, men likevel komplett og omfattende tekst for en innledende forståelse av vår tids mest omtalte tema, sammenhengen mellom kvantefysikk og universets bevissthet. Gåtefulle sammentreff og usynlige forbindelser mellom hendelser og mennesker har fascinert menneskeheten i uminnelige tider. Tenk for eksempel på den merkelige følelsen av å "vite noe" allerede før det skjer. Eller drømmen som varsler om en virkelig hendelse. Eller den plutselige oppfatningen av en fare som får en til å unngå en tragedie. Noen snakker om intuisjon, andre om synkronicitet. Og så er det de som forsøker å knytte disse uforklarlige opplevelsene til vitenskapen. På den ene siden kvanteforviklinger. På den andre siden det kollektivt ubevisste. Den usynlige verdenen i det fysiske universet og dypet av menneskesinnet kan faktisk være mer forbundet enn vi forestiller oss. Kvantesammenfiltring er et av de mest gåtefulle fenomenene i moderne fysikk. Ta to partikler som samhandler i et kort øyeblikk og deretter skilles. Til tross for avstanden forblir de på mirakuløst vis "samstemte" Enhver endring i tilstanden til den ene partikkelen gjenspeiles umiddelbart i den andre, selv om den er flere kilometer - eller lysår - unna. Hva om denne typen forbindelser ikke bare gjelder partikler, men også mennesker? Den moderne psykologien har forsøkt å svare på dette ved hjelp av ulike, men like fascinerende verktøy. Carl Gustav Jung, den store sveitsiske psykoanalytikeren, ante at det fantes en mental forbindelse som gikk utover individualiteten. I sitt arbeid om det kollektivt ubevisste beskrev Jung en psykisk dimensjon som deles av alle mennesker, et subtilt nettverk av arketyper og universelle symboler. Jung observerte at mennesker opplever det han kalte "synkroniciteter", det vil si hendelser som har en signifikant sammenheng, men som ikke ser ut til å ha noen åpenbar felles årsak. Wolfgang Pauli, en av kvantefysikkens fedre, delte Jungs interesse for synkroniciteter. Disse ideene har fått nytt fotfeste i tenkningen til dagens fysikere. Amit Goswami, en kvantefysiker, har fremsatt en hypotese om at menneskesinnet og den subatomære verden deler det samme "stoffet". Ifølge dette synet interagerer sinnet hele tiden med den fysiske virkeligheten og skaper hendelser som vi oppfatter som ekstraordinære. Likheten mellom kvantesammenfiltring og det kollektivt ubevisste har også skapt debatt blant filosofer. Fysikeren Fritjof Capra har i boken "The Tao of Physics" utforsket parallellene mellom gamle østlige tradisjoner og moderne fysikk. Med utgangspunkt i begrepet "interconnectedness" antyder Capra at universet er et gigantisk nettverk av relasjoner, der hvert element er uløselig knyttet til de andre. Dette synet ligger nær den jungianske ideen om at menneskeheten ikke bare deler en felles psykisk arv, men også en forbindelse til verdens grunnleggende struktur. Forvarsler, sammentreff og drømmer synes dermed å bli synlige spor av dette uendelige nettverket. Enten vi snakker om kvantepartikler eller menneskesinnet, er det ett spørsmål som står åpent: Hvorfor eksisterer disse mystiske koblingene ? Vitenskapen har bare så vidt begynt å skrape i overflaten av dette spørsmålet. Men det som trer frem, er et fascinerende bilde: et univers som består av relasjoner snarere enn objekter. Hver eneste tanke, hver eneste drøm kan være et atom i dette universelle nettverket.