About the Book
Kilde: Wikipedia. Sider: 27. Kapitler: Kirkelige titler, Kardinal, Sogneprest, Biskop, Pave, Kirkelaerer, Diakon, Den katolske kirkens hierarki, Erkebiskop, Rektor, Organist, Titulaerbiskop, Metropolitt, Prost, Abbed, Katolikos, Ostens katolikos og metropolitt av Malankara, Katolikos av India, Klokker, Kateket, Primas, Misjonaer, Superintendent, Djevelens advokat, Kannik, Prelat, Storerkebiskop, Kapellan, Apostolisk protonotar, Kirketjener, Kantor, Autokefal biskop, Predikant, Arkimandritt, Erkediakon, Apostolisk administrator, Igumen, Monsignore, Feltprest, Abbreviator, Sakristan, Generalvikar, Huskapellan, Stiftskapellan, Biskop-elekt, Ordinarius, Prior, Generalsuperior, Domkantor, Komminister, Apostolisk vikar, Kirkeverge, Pater. Utdrag: Kardinal er betegnelsen pa en hoytstaende embetsmann i Den katolske kirke som i rang star rett under paven. Kardinalene danner til sammen kardinalskollegiet, som utgjor pavens rad. De blir utnevnt av paven, og nye paver velges av og blant dem. Ordet kommer fra latin cardo (hengsel) - hengsler holder porten pa plass, men tillater samtidig at den kan svinge og dermed fungere etter sin hensikt, og kardinalene ble sett som -kirkens hengsler-. Tittelen ble forst gitt til enhver prest som var permanent tilknyttet en kirke. Denne betydningen har gatt ut av bruk i Den katolske kirke, men er bevart i et annet tilfelle - to av de anglikanske kannikene i St Paulkatedralen i London kalles kardinaler. Den katolske kirke har beholdt spor av dette i ordningen med inkardinasjon som utviklet seg senere; dette er en fast tilknytning til et bispedomme, og ordet har samme opphav. Ordet ble allerede mot slutten av 1. arhundre eller begynnelsen av 2. arhundre gitt en annen betydning. Pave Evaristus (97-105) ga tittelen til sogneprestene i Roma, biskopene i omradet umiddelbar naerhet av Roma og til de syv diakonene i byen. Pa et tidlig tidspunkt ble denne rollen formalisert, slik at kardinalene dannet et kollegium. De assisterte paven i styret av kirk
