About the Book
Kilde: Wikipedia. Sider: 36. Kapitler: Astrologer, Astrometri, Johannes Kepler, Tycho Brahe, Pentagram, Paracelsus, John Dee, Himmelpol, Vannmannen, Al-Khwarizmi, Girolamo Cardano, Heinrich Cornelius Agrippa, Vinkeldiameter, Marcus Manilius, Parallakse, Jomfruen, Abu Ma'shar al-Balkhi, Fiskene, Tvillingene, Dyrekretsen, Skytten, Forer-effekten, Astronomisk klokke, Vaeren, Krepsen, Steinbukken, Himmelekvator, Horoskop, Sophia Lea, Oslo astrologiske ur, Tyren, Vekten, Daglig bevegelse, Konjunksjon, Egenbevegelse, Kefeide, Loven, Henning Hai Lee Yang, Geber, Skorpionen, Elementene, Efemeride, Liz Greene, Andrew Bevan, Radialhastighet, Vannmannens tidsalder, Meridian, Hipparcos, Pietro d'Abano, Budha. Utdrag: Astrologi (fra gresk, (aster, astros); -stjerne-, og, (logos, logou); -ord- eller -tale-) er en gruppe av systemer, tradisjoner og tro hvor kunnskap om de relative posisjonene til himmellegemer og relaterte detaljer blir sett pa som brukbare for a forsta, tolke og organisere informasjon om personlighet, egenskaper og hendelser. Flere tradisjoner som benytter seg av astrologiske begrep har oppstatt siden det man i dag vet er den tidligste skriftlige kilde fra begynnelsen av det 2. artusen f.Kr. Astrologi er i varierende grad betraktet av sine tilhengere for a vaere et symbolisme-sprak, en form for kunst, vitenskap, eller divinasjon. Det vitenskapelige miljo betrakter astrologi for a vaere pseudovitenskap eller overtro da flere astrologer har mislykkes empiriske tester i kontrollerte studier. Til tross for mangelen pa vitenskapelige bevis, er troen pa astrologi utbredt.. Astrologi er ikke basert pa vitenskapelige prinsipper, og er dermed a anse som pseudovitenskap. Zodiaktegnene er ofte brukt innen kunsten; ikke minst innen kirkekunst i middelalderen. Her representert med glassmalerier fra Katedralen i ChartresAstrologihistorikere tidfester gjerne astrologiens opprinnelse til da mennesket begynte a studere himmelen. De forste astrologiske op
